tradisjonalisme

Tradisjonalisme er en retning innen filosofi og religiøs tenkning som søker å identifisere en universell, guddommelig orden som ikke er avhengig av enkeltkulturelle forhold eller historisk kontekst. Ifølge tradisjonelle tenkere finnes det en evig tradisjon eller “perennial wisdom” som manifesterer seg i ulike religiøse tradisjoner og gir mennesket innsikt i liv, døden og kosmos. Retningen kritiserer ofte modernitetens rasjonalisme, sekularisering og materialisme, og legger vekt på symbolikk, initiatiske praksiser og kulturelle former som antas å være bærere av en dypere orden.

Den moderne tradisjonalisme ble formet i første halvdel av 1900-tallet med sentrale figurer som René Guénon, som la vekt på metafysikk og en kritikk av vestlig modernitet. Videre bidro Frithjof Schuon og Seyyed Hossein Nasr til utviklingen av en såkalt perennialistisk skole, med et økumenisk syn på religioner og en vekt på enhet mellom tradisjonene. Julius Evola er også tilknyttet tradisjonalisme, men hans arbeider kombinerer metafysiske ideer med politiske posisjoner som har møtt sterk kritikk.

I praksis uttrykkes tradisjonalisme i teoretiske verker, mystiske og initiatiske tradisjoner og i enkelte esoteriske og kulturelle bevegelser. Bevegelsen lever videre i akademiske og spirituelle sammenhenger og har påvirket både religiøse studier og en del kulturliv. Kritikk peker på essensialisme, determinisme og historisk konservatisme, samt at politiske anvendelser av tradisjonalisme kan være problematiske.