tillitsforhold

Tillitsforhold er en relasjon preget av gjensidig tillit der en part stoler på at den andre opptrer lojalt og i dens beste interesse. Slike forhold oppstår ofte når en part forvalter ressurser, har beslutningsmyndighet, eller har tilgang til konfidensiell informasjon.

Juridisk sett finnes det i norsk rett en lojalitetsplikt og ansvarsforhold som tilsvarer det engelske begrepet fiduciary duty. Tillitsforhold kan oppstå gjennom kontrakt (for eksempel advokat–klient, regnskapsfører–klient), i forvaltning av midler, eller i yrkesforhold der en part står i en maktbalanse over en annen.

Medlemmene av et tillitsforhold har plikter som taushetsplikt, åpenhet når det er nødvendig, og å unngå konflikter mellom egne interesser og andres interesser. De skal handle i god tro, med forsiktighet og i samsvar med klientens eller pasientens mål og interesser.

Eksempler inkluderer advokat–Klient, lege–pasient, finansrådgiver–klient, og forvalter–begunstiget i formuesforvaltning. I næringslivet er styremedlemmer og ledelse også ofte underlagt tillitsforhold overfor aksjonærer og andre interessenter.

Brudd på tillitsforholdet kan gi erstatningsansvar, kontraktsmessige konsekvenser og profesjonelle sanksjoner. Vurderingen fokuserer på om pliktene—lojalitet, taushetsplikt og aktsomhet—ble brutt og om skaden som følge av bruddet kan tilskrives parten.