tillatelsessystem

Tillatelsessystemet, eller tilgangstillatelsessystemet, er en samling policyer, mekanismer og verktøy som bestemmer om en bruker eller annen aktør (subjekt) har rett til å utføre en operasjon på en ressurs (objekt) i et informationssystem. Systemet bruker autentisering som inngang for identitet, situasjonskontekst og regler som avgjør om handlingen skal få tillatelse. Hovedformålet er å beskytte data og ressurser gjennom prinsippet om minste privilegium og behov-til-kjennskap, samt å støtte revisjon og samsvar.

Grunnleggende modeller inkluderer DAC (discretionary access control) hvor rettigheter deles av ressurs-eier, MAC (mandatory access control) med sentralt fastsatte regler, RBAC (rollebasert tilgangskontroll) som tildeler rettigheter etter roller, og ABAC (attributtbasert tilgangskontroll) som baserer seg på ulike attributter som bruker, kontekst og tid. Det finnes også kapabilitetsbaserte og andre hybride tilnærminger. Modellvalget påvirker fleksibilitet, sikkerhet og administrasjon.

Komponenter og implementasjon består av tilgangslister som ACL-er, policy-engine som evaluerer regler, og enforcement points som utsteder tilgangstillatelse eller avviser forespørselen. Applikasjoner, API-gatewayer og operativsystemer kan integrere tillatelsessystemet, ofte ved hjelp av policy-språk og identitetsleverandører. Vanlige standarder og verktøy inkluderer XACML for policybeskrivelser, OAuth 2.0 og OpenID Connect for delegert autorisasjon, samt SAML i sikker innloggingssammenheng. Logging og revisjon er sentrale.

Anvendelse og utfordringer omfatter bruk i skalerbare bedriftsmiljøer, skyer og API-er, der sentral policystyring og automatisert provisioning er viktig. Utfordringer inkluderer kompleks policyadministrasjon, behov for kontinuerlig oppdatering av rettigheter og balansering mellom brukeropplevelse og sikkerhet. Et velfungerende tillatelsessystem gjør policyen håndterbar, sikker og revisjonbar.