tilgangsmerker

Tilgangsmerker er et begrep som brukes i informasjonssikkerhet og dokumenthåndtering for å beskrive merker eller identifikatorer som angir hvilke tilgangsrettigheter en bruker eller enhet har til en bestemt ressurs. De fungerer som en del av et tilgangskontrollsystem og kan være knyttet til policyer om hvem som får lese, endre eller slette.

I digitale systemer kan tilgangsmerker være token, brukerroller, sertifikater eller metadata som ligger ved ressursen eller i identitetsinfrastrukturen. Fysiske sikkerhetsmerker, som ID-kort eller RFID-kort, brukes også for å få adgang til bygninger eller sikre områder.

Til tilgangsmerker inngår i ulike tilgangskontrollmodeller, slik som RBAC (rollebasert tilgangskontroll), ABAC (attributtbasert tilgangskontroll) og MAC (mandatory access control). De kan være tidsbegrensede, og utstedes, fornyes eller trekkes tilbake når behovene endres. Implementeringen innebærer ofte at en identitetsleverandør utsteder og administrerer merket, mens ressursen verifiserer merket ved tilgangsforespørsler og logger hendelsene for revisjon. Bruk av tilleggssikkerhet som flerfaktorautentisering kan styrke sikkerheten ved å kreve flere vilkår for tilgang.

Bruksområder inkluderer bedriftsressurser, skytjenester og sensitiv dokumentasjon. Viktige hensyn inkluderer policy-overholdelse, evne til rask tilbakekalling av tilganger, sikker lagring av tilgangsdata og beskyttelse av personvern og revisjon.

Se også: tilgangskontroll, autentisering, autorisasjon, sikkerhetsklassifisering, tilgangstokens.