tilgangsbegrensing

Tilgangsbegrensing er prosessene som begrenser hvem som har rett til å få tilgang til ressurser, og under hvilke forhold. Målet er å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved å sikre at bare autoriserte personer kan utføre handlinger eller se data. Grunnleggende prinsipper inkluderer minste privilegium og behov-til-kjennskap.

Autentisering og autorisering er kjernen. Autentisering bekrefter identitet (f.eks. passord, multifaktorautentisering), mens autorisering bestemmer hvilke handlinger en bruker har rett til (RBAC, ABAC, MAC). Tilgangsstyring gjøres ofte gjennom policyer, tilgangskontrollister (ACL) eller roller.

Omfanget dekker både digitale ressurser (systemer, applikasjoner, nettverk) og fysiske områder (bygninger, datasentre). Mekanismer inkluderer brukerkontoer, tokens, biometrikk, kortlesersystemer og overvåket logging. Virksomheter implementerer gjerne livssyklusen provisioning og deprovisioning, endringer i tilgang ved rolleskifte og regelmessige tilgangsrevisjoner.

Standarder og rammeverk som ISO/IEC 27001 og NIST gir retningslinjer for utforming av tilgangskontroller. Risikoer knyttet til tilgangsbegrensing inkluderer feilkonfigurasjon, privilege creep og insider threats. Personopplysninger krever særlig vern og begrensning av tilgang i tråd med personvernregler. Implementasjonen bør baseres på policyer, automatiserte arbeidsflyter og regelmessige revisjoner.