tertiærnivået

Tertiærnivået, også kjent som tertiær utdanning, refererer til utdanning som ligger etter avsluttet videregående opplæring. Det omfatter universiteter, høgskoler, fagskoler og andre formelle institusjoner som tilbyr høyere utdanning og forskningsbasert opplæring, samt etterutdanning og profesjonsutdanning. Hovedmålet er å utvikle avansert kunnskap og faglige kvalifikasjoner, samt å bidra til ny kunnskap gjennom forskning.

Strukturen på tertiærnivået er ofte organisert i tre sykluser i henhold til Bologna-prosessen: bachelor, master og doktorgrad. Mange profesjonsutdanninger, som medisin, jus og ingeniørfag, følger også egne programoppsett eller integrerte bachelor-master-løp. Studier ofte organiseres i studiepoeng (ECTS), og inkluderer arbeidskrav som kurs, eksamener og avhandling eller masteroppgave.

Tilgang og opptak varierer mellom land og institusjon, men krever vanligvis fullført videregående opplæring og generell studiekompetanse eller tilsvarende kvalifikasjon. I noen tilfeller kan fag- eller yrkeskompetanse suppleres for å oppnå opptak. Utdanningen kan være offentlig eller privat finansiert; i mange land er grunnfinansieringen statlig, med forskjeller når det gjelder studieavgifter og støtteordninger for studenter.

Internasjonalt er tertiærnivået betydelig preget av mobilitet og kvalitetssikring. Bologna-prosessen har søkt å standardisere tre-syklusstrukturen og etablere felles poengsystemer og anerkjennelse av grader over landegrenser, noe som letter studieopphold og arbeid i ulike land.

Betydningen av tertiærnivået ligger i utøvelse av forskning, innovasjon og avansert kompetanse i arbeidslivet, samt tilbud om livslang læring. Utfordringer inkluderer tilgang, kostnader, og hvor godt utdanningen møter arbeidsmarkedets behov og samfunnets krav til kvalitet.