synkronisitet

Synkronisitet er et begrep innen psykologi og parapsykologi som refererer til meningsfulle sammentreff mellom en indre tilstand hos en person og en ytre hendelse som ikke synes å være årsakssammenhengende. Begrepet ble introdusert av den schweiziske psykiateren Carl Gustav Jung i samarbeid med fysikeren Wolfgang Pauli i 1952 og har siden blitt diskutert i både kliniske og kulturelle sammenhenger.

Jung beskrev synkronistiske hendelser som at to eller flere hendelser skjer samtidig eller i rask rekkefølge og har en meningsfull kobling for individet, uten en åpenbar årsakssammenheng. Eksempler som ofte brukes, er at en person tenker på en venn og vennen ringer kort tid etter, eller at et særegent symbol dukker opp i en drøm og senere manifesterer seg i våkent liv. Prototypen er ikke en påvist kausal kjede, men en opplevd betydning som oppstår mellom indre erfaringer og ytre hendelser.

Fenomenet skiller seg fra konvensjonell årsak-virkning ved at det ikke finnes en åpenbar mekanisme som relaterer hendelsene. Kritikkene peker på at synkronisitet mangler operasjonell definisjon og ikke er etterprøvbart i streng vitenskapelig forstand. Forklaringer foreslår ofte kognitive bias, søken etter mønstre, eller ren sannsynlighet som gir tilsynelatende betydning.

I moderne bruk er synkronisitet mest brukt i psykologisk og litterær kontekst, samt i enkelte new age- og populærkulturelle sammenhenger som en måte å beskrive subjektivt meningsfulle opplevelser på.