støyisolasjon

Støyisolasjon er evnen til å redusere lyd som passerer mellom rom, boenheter eller mellom bygningen og omgivelsene. Den deles vanligvis inn i luftbåren lyd (lyd som fraktes gjennom luft mellom rom eller konstruksjoner) og påvirkning/berørings-lyd (lyd som oppstår når byggematerialer kommer i kontakt og vibrerer). God støyisolasjon innebærer lavere lydnivå innendørs i forhold til kilden.

Ytelsen til støyisolasjon avhenger av konstruksjonens masse, dempingsevne og i hvilken grad delene er avkoblet for å hindre direkte overføring av lyd. Tunge og tette konstruksjoner gir ofte bedre luftbåren isolasjon, mens spesiallagte dempingsmaterialer og avkobling reduserer resonanser. Lydnivåer måles i desibel og rapporteres som ulike indikatorer; luftbåret lydisolasjon mellom rom oppgis ofte som Rw, der høyere verdi betyr bedre isolasjon. For gulv og tak måles vanligvis berøringslyd (impact noise) med verdier som L’n,w eller Ln,w. Standarder og forskrifter gir krav til ønskede nivåer i ulike byggesituasjoner.

Praktiske tiltak inkluderer ulike kombinasjoner av masse og dampsperrer, dempende og avkoblende konstruksjoner, samt grundig tetting av skjøter og lukkede åpninger. Vanlige tiltak er tykke vegger eller doble vegger med mineralull mellom, flytende gulv med dempende underlag, avkobling mellom tak og vegger, bruk av lydgjennomslagsdempende dørløsninger og lydtette vinduer. Riktige skillelinjer og fleksible ledd reduserer også lydbroer.

Ved planlegging må man avveie krav til støyisolasjon mot andre hensyn som varmeisolasjon, brannsikkerhet og kostnader. Regelverk og nasjonale/regionale standarder gir retningslinjer for måling, krav og rapportering av støyisolasjon i bygg.