sterilering

Sterilering er en medisinsk prosedyre som har som mål å gjøre en person permanent ufruktbar. Dette oppnås ved å fjerne eller blokkere deler av kjønnskjønnet slik at befruktning ikke kan finne sted. Sterilering regnes som en permanent form for prevensjon, og reversibilitet er ikke alltid garantert.

Hos kvinner utføres sterilitet vanligvis som tubal ligation (egglederligasjon) eller tubal occlusion, der egglederne blokkeres ved hjelp av kirurgi, klips, rings eller ødeleggelse av vev. Hos menn skjer det vanligvis ved vasectomy, der sædlederne kappes eller blokkeres slik at sædceller ikke blandes med sæden.

Det finnes også ikke-kirurgiske eller semi-kirurgiske metoder som fører til tubal occlusion gjennom implantater eller lignende teknikker som legges i egglederne og fremkaller vevsdannelse som tetter passasjen. Slike metoder har varierende tilgjengelighet og sikkerhetsprofil, og er ikke like utbredt som kirurgiske alternativer.

Effektiviteten er høy for begge kjønn, vanligvis over 99 prosent. Sterilering gir beskyttelse mot graviditet, men beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner. Fordelene er vanligvis permanente; reversibilitet kan være teknisk mulig i enkelte tilfeller, men er ikke garantert og kan være kostbart og ikke alltid vellykket.

Innen veterinærmedisin brukes sterilering også for kjæledyr og husdyr, ofte som kastrering eller sterilisering, for å kontrollere avl og forbedre helse og atferd. Det kan også være påkrevd av etiske eller juridiske grunner i enkelte samfunn.