stemmerets

Stemmerett, eller retten til å avgi stemme ved valg og folkeavstemninger, er en av grunnpilarene i moderne demokrati. Den innebærer at borgere, som oppfyller visse kriterier, kan delta i politisk beslutningstaking. Vanligvis omfatter kriteriene statsborgerskap, minimumsalder og bostedsforhold. I noen land kan rettigheten være betinget av oppholdstillatelse eller være midlertidig begrenset ved rettslige forhold.

Sentrale prinsipper inkluderer universell og lik stemmerett, hemmelig avstemming og fravær av diskriminering mellom borgere i like politiske rettigheter. Stemmeretten er ofte knyttet til demokratiske mekanismer som direkte eller indirekte valg, og til rettsvern mot urimelig diskriminering.

Historisk har stemmeretten blitt utvidet gjennom demokratiseringsprosesser. Mange land ga kvinner stemmerett i løpet av første halvdel av 1900-tallet, og andre grupper ble inkludert senere. Norge innførte kvinnelig stemmerett i 1913; New Zealand var tidlig ute med full kvinnelig stemmerett i 1893. USA og flere europeiske land utvidet rettighetene i løpet av 20. århundre, ofte etter langvarige kampsaker og politiske forhandlinger.

I dag er universell stemmerett vanlig i mange land, ofte med en aldersgrense på 18 år. Debatter omfatter spørsmål om stemmerett for ungdom, flyktninger eller personer med midlertidig opphold, samt spørsmål om habilitet, integritet og sikkerhet ved stemmegivning. Stemmeretten forblir en essensiell del av borgerrettigheter og politisk deltakelse.