spørgeformen

Spørgeformen, eller den interrogative formen, er den delen av norsk grammatikk som beskriver hvordan spørsmål uttrykkes. Den dekker direkte spørsmål, indirekte (embedded) spørsmål og bruken av spørsmålord (spørreord) som hva, hvem, hvor, når, hvorfor og hvordan.

Yes/no-spørsmål: I bokmål og nynorsk dannes ja/nei-spørsmål vanligvis ved inversjon av finit verb og subjekt i hovedsetningen, for eksempel “Kommer du?” eller “Har du sett filmen?”. I mange dialekter og i uformelt språk kan også en stigning i intonasjonen brukes for å markere spørsmålet uten ordrett inversjon i tale.

Wh-spørsmål: Spørsmål som begynner med spørsmålordene hva, hvem, hvor, når, hvorfor, hvordan, hvilken osv. har wh-ordet først i setningen, og det finit verbet følger umiddelbart før subjektet: “Hva gjør du?”, “Hvor bor du?”, “Når kommer toget?”. I sammensatte tider kan hjelpeverber komme før hovedverbet, som i “Hva har du gjort?” eller “Hvilket program kjører du?”

Indirekte (embedded) spørsmål: Når spørsmål innlemmes i en større setning, beholder de vanlige deklarative ordrekkefølge. Eksempel: “Jeg lurer på hva han gjør.”, “Jeg vet hvor han bor.” Her brukes ikke inversjon som i direkte spørsmål.

Bruksområde og tegnsetting: Direkte spørsmål avsluttes med spørsmålstegn. Indirekte spørsmål avslutter vanligvis med punktum. Spørgeformen kan variere noe mellom bokmål og nynorsk, særlig i bruk av enkelte spørreord og setningslige preferanser, men de grunnleggende mønstrene er felles.