språkforstyrrelse

Språkforstyrrelse er en tilstand der evnen til å forstå eller bruke språk er nedsatt i forhold til aldersmessige forventninger. Den kan være utviklingsmessig hos barn eller ervervet etter sykdom eller skade. Språkforstyrrelsen kan påvirke taleproduksjon, språkforståelse eller begge deler, og kan få konsekvenser for sosial kontakt og skolegang.

Utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) er blant de vanligste årsakene hos barn og kjennetegnes av begrenset vokabular, vansker med grammatikk og setningsbygging, samt utfordringer i daglig språkbruk. Ervervet språkforstyrrelse inkluderer afasi etter hodeskade eller slag og gir ofte plutselige eller gradvise endringer i tale og forståelse.

Årsaker inkluderer genetiske faktorer, tidlig hørselstap, nevrologiske forhold og miljøfaktorer; ofte er årsaken multifaktoriell. Diagnose gjøres av logoped eller et tverrfaglig team gjennom språktester, evaluering av receptive og ekspressive ferdigheter, og kartlegging av språkmilepeler i hjemme- og skolekontekst.

Behandling er individuelt tilpasset og omfatter logopedbehandling, hjemmeøvelser og tilrettelegging i skole og arbeid. Foreldreveiledning, kommunikasjonstrening i hverdagen og bruk av tekniske hjelpemidler kan være aktuelt. Prognosen varierer, men tidlig innsats forbedrer ofte språkutfall, selv om noe støtte ofte fortsatt er nødvendig.