språkfamilie

Språkfamilie er en gruppe språk som nedstammer fra et felles forfedrespråk (proto-språk). Medlemmene i en språkfamilie deler genetisk slektskap som har blitt bevart gjennom historisk språkendring og geografisk adskillelse over tid.

Forskere avgrenser språkfamilier ved hjelp av den sammenlignende metoden: systematiske lydforandringer, felles ordforråd og grammatiske trekk. Gjennom slike slektskapsmønstre rekonstrurerer lingvister ofte et proto-språk for familien og kartlegger hvordan språkene har utviklet seg videre.

Store språkfamilier inkluderer Indo-europeisk (norsk, engelsk, spansk, tysk, russisk), Sino-tibetansk (kinesisk, tibetansk), Afroasiatisk (arabisk, hebraisk, amharisk), Austronesisk (malagassisk, malaysisk/indonesisk, javanesisk, tagalog), Uralisk (finsk, estisk, ungarsk, samisk), Dravidisk (tamil, telugu, kannada, malayalam) og Niger-Kongo (swahili, yoruba, zulu). Noen språkgrupper er omdiskuterte eller blir omklassifisert etter ny forskning.

Språkisolater og språksområder i sterk kontakt kan skape trekk som virker som slektskap, uten faktisk genetisk forbindelse. Basque regnes ofte som isolat, og andre språk kan påvirkes av språkbund gjennom kontakt. Vurderinger av slektskap baserer seg derfor på grundig analyse av lydskifte og grunnleggende ord.

Betydning: kunnskap om språkfamilier gir innsikt i historiske menneskers migrasjon og kulturkontakt, og danner grunnlag for rekonstruering av forfedrespråk og forståelse av språkvariasjon i verden.