speilbildet

Speilbildet er bildet som dannes ved refleksjon i et speil. På norsk brukes også speilbilde eller speilbildet i bestemt form for å referere til den visuelle avbildningen som observeres i speilet. Begrepet omfatter både hverdagslige Observasjoner og mer formelle optiske begreper om hvordan objekter fremstilles bak speilet.

I et plan speil er speilbildet virtuelt, opprett og likt i størrelse som objektet. Det forekommer at bildet ser ut til å ligge bak speilet, i en avstand som tilsvarer objektets avstand fra speilet. En kjennetegn ved speilbildet er lateral inversjon: venstre og høyre side virkes motsatt i forhold til objektet. Dette er imidlertid et resultat av vår opplevelsesmåte og koordinatsystemet vårt, ikke en fysisk vending av objektet i rommet.

Plane speil brukes ofte i undervisning for å illustrere refleksjonens geometriske prinsipper og til å forklare begreper som virtuell og oppreist bilde, samt bildet som har samme størrelse som objektet. I praksis er speilbildet et nyttig verktøy i optikk, arkitektur og design, der man ønsker å analysere eller manipulere synsvinkler og refleksjoner.

I kultur og språk fungerer speilbildet også som en metafor for selvrefleksjon og identitet, og som et symbol på dobbelthet eller alternative perspektiver. Det finnes lignende begreper på andre språk, for eksempel Spiegelbild på tysk.