spærringer

Spørringer er forespørsler om informasjon til informasjonsystemer, databaser, søkemotorer og API-er. Begrepet stammer fra verbet å spørre. På norsk brukes spørring ofte om både dagligtale spørsmål og tekniske forespørsler i databehandling.

I databehandling er en spørring en formell kommando eller et uttrykk som ber systemet hente ut data som oppfyller visse kriterier. I relasjonelle databaser skrives spørringer vanligvis i SQL. Den mest brukte formen er SELECT-spørringen, som henter rader fra en eller flere tabeller. Andre vanlige spørringer er INSERT, UPDATE og DELETE, samt mer komplekse konstruksjoner.

Eksempler: SQL: SELECT navn, epost FROM kunder WHERE status = 'aktiv'; NoSQL: db.kunder.find({status: 'aktiv'}). I søkemotorer kan slike spørringer være ordbaserte eller naturlig språk-spørringer som tolkes for å returnere relevante resultater.

Ytelse og sikkerhet: Spørringer blir optimalisert av en spørringsoptimizer som velger effektive tilgangsmetoder. Indeksering, spørringsplaner og distribuert data påvirker ytelsen. Sikkerhet: feilkonstruerte spørringer kan føre til injeksjonsangrep (for eksempel SQL-injeksjon). Dette motvirkes gjennom parameteriserte spørringer og grundig validering av inndata.

Varianter og standarder: SQL er standardisert (ISO/IEC 9075), men implementasjoner varierer. Andre spørre- eller query-språk inkluderer SPARQL for RDF-data, Cypher for grafdatabaser og XQuery for XML. Moderne systemer støtter også naturlige språk-spørringer og hybride tilnærminger.