skjærbrudd

Skjærbrudd er en type brudd i et materiale som oppstår når skjærspenninger på et plan innenfor materialet når materialets skjærstyrke. Bruddet utvikler seg ofte langs en plan som ligger diagonalt i forhold til lastretningen, og dette kan variere avhengig av materiale og lastforhold. Skjærbrudd står i kontrast til strekkbrudd, som følger rene strekkspenninger, og til bøyebrudd, som opptrer under sammensatte belastninger.

Mekanismen bak skjærbrudd innebærer at spenningene får materialet til å glide langs et bestemt plan, ofte ledsaget av plastisk deformasjon. Når spenningen er stor nok, blir bruddflaten dannet langs dette plane. Materialer oppfører seg forskjellig: i metaller kan skjærbrudd være forbundet med betydelig deformasjon før bruddet, mens keramiske materialer ofte viser sprø skjæring uten mye plastisk deformasjon. Bruddflaten ligger ofte i en vinkel på omtrent 30–60 grader i forhold til lastretningen, avhengig av prøvings- og materialforhold.

Forekomst og tester: Skjærbrudd er relevant i mange ingeniørområder, blant annet konstruksjon, geoteknikk og metallurgi. For å vurdere skjærstyrken brukes tester som direkte skjærtest eller torsjonstester, og resultatene brukes i grafiske analyser (for eksempel Mohr-diagrammer) for å estimere forventet skjærflate og sikkerhet ved design.

Forebygging og design: For å redusere risikoen for skjærbrudd velges materialer med tilstrekkelig skjærstyrke, riktig legering og passende varmebehandling, og sikkerhetsfaktorer tas med i beregninger i design og produksjon. Kvalitetskontroll og korrekt materialvalg er sentrale for å redusere risikoen i praksis.

Se også: Bruddmekanikk, Strekkbrudd, Bøyningsbrudd, Forkastning, Geoteknikk, Materialteknologi.