simuleringa

Simuleringa er prosessen med å lage ei representasjon eller modell av eit verkeleg system for å studere korleis det oppfører seg under ulike tilhøve utan å påverke det verkelege systemet. Slike modellar kan vere matematiske, logiske eller datastyrte, og dei byggjer på data og antakingar om komponentane og reglane i systemet. Formålet med simulering er å støtte beslutningar, auke forståinga av dynamikken i systemet og teste scenarier som ville vera vanskelege eller kostbare å undersøke i praksis. Dei viktigaste typane inkluderer diskret hendelsessimulering, kontinuerleg simulering, agentbasert simulering og Monte Carlo-simulering.

Modellar blir bygd i fleire fasar: avklare målsetting, samle inn og rense data, velje og konstruere modell, implementere i eit programvareverktøy, og deretter verifisering og validering for å sikre at modellen er truverdig og relevant. Usikkerheit i data og antakingar blir ofte gjenstand for sensitivityanalyse og robusthetsevaluering.

Anvendingsområde omfattar produksjon og logistikk, helsevesen, trafikk og transport, energiforsyning, finans og miljøvitskap. Historisk har simuleringa utvikla seg frå tidlege matematiske og statistiske metodar til moderne datamodellar og kunstig intelligens. Begrensingar inkluderer at modellane er forenklingar av verkelege system, kva data som er tilgjengeleg, og at resultata ofte må tolkast med førevar. Høgkvalitetsdata og systematisk validering er avgjerande for å gjera simulering til ein påliteleg beslutningsstad.