setningsoppsett

Setningsoppsett er studiet av hvordan ord og led plasseres i setninger og hvordan setninger bygges opp. Det dekker grunnleggende ordstilling i språk, måter å markere ulike setningstyper på, og hvordan variasjoner i oppsett påvirker betydning og tydelighet. I norsk refererer begrepet vanligvis til syntaks og tilrettelegging av setninger i skrift og tale.

I hovedsetninger følger norsk tradisjonell ordstilling ofte subjekt–verbal–objekt (SVO). Finitte verb står vanligvis som det andre leddet i setningen, og plasseringen kan endres ved inngående adverbial eller ved spørrende syntaks. Inversjon forekommer når noe annet enn subjektet står først: "I går spiste hun frokost." Spørsmål dannes ofte ved ombytning av subjekt og verb: "Spiser hun frokost?" Passiv: "Frokosten ble spist."

Setninger deles i enkle setninger og sammensatte setninger. Enkle setninger består av én hovedsetning. Sammensatte setninger kan være sideordnede (koordinasjon) eller inneholde underordnede setninger (subordinasjon). Underordnede setninger blir ofte introdusert med konjunksjoner som "at", "fordi", "hvis", og de finite verbene blir ofte plassert mot slutten av den underordnede setningen: "Jeg vet at han kommer."

Setningsoppsett påvirkes også av stil og klarhet. Variasjon i lengde og avsnittsdeling bidrar til lesbarhet, mens riktig tegnsetting og tydelig markering av ledd er avgjørende for å formidle sammenheng og nyanser. I språkforskning og undervisning brukes dette til å analysere språklig rytme, fokus og informasjonstruktur.