røykdykking

Røykdykking er en spesialisert operativ disiplin innen brannvesenet der kvalifiserte brannmenn går inn i brann- eller røykfylte miljøer for å lokalisere personer, kartlegge brannens omfang og støtte slukke- og redningsinnsatser. Arbeidet foregår ofte under helt eller delvis dårlige siktforhold, og teamene følger strenge sikkerhets- og kameratskapsprinsipper, med konstant kommunikasjon mellom besetningen og basen eller en ledsager.

Røykdykkere bruker et selvstendig åndedrettsapparat (SCBA) og komplett beskyttelsesutstyr som beskytter mot ekstrem varme og toksiske gasser. Utstyret inkluderer vanligvis full ansiktsmaske, brannhjelm, termisk isolasjon og hansker, samt radiokommunikasjon og lyskilder. Mange systemer inkluderer også termiske kameraer for bedre sikt i røyk.

Opplæringen består av avansert søk og redning i røykfylte omgivelser, fysisk trening og repetisjon av prosedyrer i simulerte eller virkelige brannsituasjoner. Sertifiseringer utstedes av brannvesenet eller faglige organer, og utøverne må gjennomgå regelmessig videreutdanning og trening for å opprettholde ferdighetene.

Sikkerhet er sentral i røykdykking. De viktigste risikoene inkluderer høy temperatur, giftige gasser, oksygenmangel, røyk og synlighetstap samt risiko for strukturell svikt. På grunn av disse farene foregår operasjoner alltid under nøye risikovurdering, klare kommandostrukturer og krav om ledsager eller teambasert arbeid.

Historisk sett utviklet røykdykking seg i løpet av midten av 1900-tallet med innføringen av moderne åndedrettsvern og bedre kommunikasjonsteknologi i brannvesenet.