routingtabeller

Routingtabeller er datastrukturen som brukes av nettverksenheter, vanligvis rutere og noen vertsmaskiner, for å avgjøre hvilken vei datapakker skal følge mot sitt destinasjonsnettverk. En oppføring i tabellen inneholder vanligvis destinasjonsadresse eller prefiks, nettverksmaske eller lengde, neste hopp eller utgangsgrensesnitt, samt metadata som rutekilde (static, OSPF, BGP, etc.), administrativ avstand og kostnad (metric). Ruteren bruker tabellen til å finne den lengst samsvarende ruten for et innkommende IP-pakk og videresende det til riktig neste hopp.

Routetabellen fylles på to måter: statiske ruter som konfigureres manuelt av administratoren, og dynamiske ruter som læres inn ved hjelp av rutingprotokoller som OSPF, RIP, EIGRP eller BGP. I praksis kan en enhet ha både statiske og dynamisk lært ruter. Ofte finnes det også en standardrute (default route) som brukes for destinasjoner uten en spesifikk match.

Når flere ruter er tilgjengelige for samme destinasjon, brukes prinsipper som lengst prefiks-match (størst nettverksmaske) og administrativ avstand for å velge blant oppføringene. Dette kan føre til lastbalansering hvis likeverdige ruter finnes.

Begreper som RIB (routing information base) og FIB (forwarding information base) skiller mellom lagrings- og beslutningsdataene og det som faktisk blir brukt av dataplanet i ruteren. Routingtabeller finnes både i rutere og i endepunkter, men de har forskjellig størrelse og kompleksitet avhengig av rolle og behov.