rettferdighetsteori

Rettferdighetsteori er et felt innen moralfilosofi og politisk filosofi som undersøker hva som er rettferdig i fordelingen av goder, byrder og muligheter i samfunnet. Den ser på hvilke prinsipper som bør styre institusjoner og politikk, og hva som utgjør en rettferdig samfunnsorden når det gjelder skatt, velferd, utdanning og arbeid.

Rettferdighetsteori skiller mellom distributiv rettferdighet, som handler om fordeling av ressurser, og prosedyrerettferdighet, som gjelder rettferdighet i regler og prosesser.

I moderne diskurs er John Rawls sentral gjennom sitt prosjekt om originalposisjon og sløret for uvitenhet. Han foreslår to prinsipper om rettferdighet: frihet for alle, og at sosiale fordeler bør være til fordel for de som er mest ugunstig stilte, samtidig som man opprettholder like muligheter. Motsetningen står i Nozicks eiendomsrettsteori, som vektlegger individuelle rettigheter og en minimal stat, og i utilitarismen, som søker høyest mulig total nytte ofte med rom for ulikhet så lenge totalnytten øker.

Flere moderne tilnærminger vektlegger andre verdier: likhet i muligheter, behovsbetraktning og kapabilitetstilnærmingen til Sen og Nussbaum, som fokuserer på hva mennesker faktisk kan gjøre og være. Disse perspektivene former politiske diskusjoner om skole, skatt, helse og sosialt sikkerhetsnett.

Kritikk peker på at antagelser om rasjonalitet og nytte påvirker konklusjonene i Rawls’ modell, og at eiendomsrettsfokuset i Nozicks rammeverk kan begrense rettferdighetsperspektiver i forhold til omfordeling. Samlet sett gir rettferdighetsteori verktøy til å vurdere ulikhet, institusjoners rettferdighet og muligheter til et godt liv.