retningstabilitet

Retningstabilitet, eller directional stability, er en egenskap ved et legeme eller kjøretøy som beskriver hvor godt det motstår forstyrrelser i retningen og holder seg på en rett kurs eller vender tilbake til den. Den er en del av de lateralstabile egenskapene og er viktig for sikkerhet og forutsigbarhet i flyging, sjøfart og kjøretøybruk.

Statisk retningstabilitet betegner den umiddelbare tendensen til å få en restoring yaw- eller sidevinkeldanning når det oppstår en liten sideslip. Dynamisk retningstabilitet beskriver hvordan retningen utvikler seg over tid, inkludert demping av yaw-bevegelser som kan føre til ustabile fenomener som dutch roll hos fly eller skøytelendringer ved høy hastighet.

Hovedfaktorer som påvirker retningstabilitet varierer mellom systemer. I fly har vertikal stabilisator og fin del av haleflaten stor innflytelse, sammen med plasseringen av tyngdepunktet, fuselagets form og dihedral-effekten. I skip er kjølolas stabilisering og hullform viktig, mens i biler er kjøretøyets senterlinje, aerodynamisk sidekraft og eksisterende yaw-demping relevante parametere. Andre kilder til stabilitet kan være gyroskopiske effekter og moment av inertia rundt yaw-aksen.

Forbedring av retningstabilitet skjer ofte ved å øke effektiviteten til vertikale overflater, justere tyngdepunkt og massedistribusjon, eller gjennom aktive/passive dempingsanordninger og kontrollflater. Evaluering skjer gjennom vindkanaltester, tester i reell drift og numeriske simuleringer som vurderer statisk og dynamisk respons over tid.