resinbaserte

Resinbaserte materialer er en gruppe polymerbaserte produkter som primært består av eller er avledet fra harpiks. De herder ved hjelp av kryssbinding av monomerer til et tredimensjonalt nettverk, ofte som termoserte resiner. Herdingen kan utløses av varme, katalysatorer eller UV-lys. Vanlige typer inkluderer epoksyharpiks, polyesterharpiks, vinylesterharpiks og fenolharpiks, samt polyuretan- og akrylharpiks. Resiner brukes både som separate materialer og som bindemiddel i belegg og kompositter. I kompositter binder harpiks fibre som glass- eller karbonfiber og gir styrke, stivhet og korrosjonsmotstand.

Egenskaper og prosessering: Resinbaserte materialer har generelt god kjemisk motstand og høy mekanisk styrke etter full herdning, samt god varmebestandighet avhengig av type. De kan støpes, lamineres eller påføres som belegg, og egenskapene kan tilpasses gjennom valg av resin, fyllstoff og herdeprosess. Ulemper kan være sprøhet etter herdning, behov for kontrollert herdeprosess og potensielle utslipp av flyktige forbindelser under arbeid og herding.

Miljø og sikkerhet: Mange resinbaserte systemer krever god ventilasjon og verneutstyr under håndtering. Avfallshåndtering og resirkulering er utfordrende for termoserte resiner, og langsiktige miljøhensyn tas i vurderinger av livsløp og avfallsstrømmer.

Se også: polymer, epoxyresin, fenolharpiks, termosett, kompositter.