representasjonsformatet

Representasjonsformatet er formen informasjonen antas å være kodet i for lagring, behandling og overføring. Det omfatter de syntaktiske reglene (hvordan data er organisert, for eksempel parenteser, tagger eller skilletegn), og hva elementene betyr (semantikk) innenfor et avgrenset domene. Et representasjonsformat skiller seg fra lavere nivåer som den fysiske bitrepresentasjonen og fra transportrutiner ved at det også angir hvordan data kan tolkes og valideres når de brukes i applikasjoner.

Vanlige representasjonsformater for strukturerte data er JSON, XML og YAML, samt tabeller i CSV. For mediefiler er JPEG, PNG, MP3 og MP4 eksempler på representasjonsformater som beskriver koding og innhold. For dokumenter finnes HTML og PDF, mens graf- og kunnskapsrepresentasjoner inkluderer RDF, Turtle og JSON-LD. I programmeringsmiljøer er kildekodespråkene også former for representasjonsformater, der et format bestemmer hvordan kode blir skrevet og tolket.

Nøkkelaspekter ved valg av representasjonsformat er lesbarhet for mennesker, maskinvennlighet, validering via skjemaer (f.eks. JSON Schema, XML Schema), og evne til å endre eller utvide uten å bryte eksisterende data. Kompatibilitet, versjonering, karaktersett (som UTF-8) og komprimering påvirker ytelse og lagringsbehov. Valg av format innebærer ofte et kompromiss mellom lesbarhet, kompaktitet og enkelhet i parsing.

Anvendelser inkluderer interoperabilitet mellom systemer, API-design, arkivering og datasamhandling i forskning. Standardisering bidrar til at samme format kan leses på tvers av plattformer og applikasjoner, med arbeid fra organisasjoner som W3C, ISO og IETF som ofte fastsetter spesifikasjoner og protokoller.