replisjonsgafflene

Replisjonsgafflene er to Y-formede strukturer som dannes under DNA-replikasjonen når dobbeltheliksen åpnes og to replisomerer settes i gang for å kopiere hver sin DNA-tråd. De utgjør kjernen i kopieringsprosessen og beveger seg langs genomet i motsatte retninger fra hvert opprinnelsessted.

Helikase fungerer som motor og bryter hydrogenbindingene mellom basene, noe som åpner dobbeltheliksen og danner et åpent DNA-område. En enkelttrådsbindingproteiner (SSB i bakterier, RPA i eukaryoter) dekker og stabiliserer de eksponerte trådene for å hindre tilbakebinding. Primase legger ned RNA-primer for å starte syntesen. DNA-polymeraser forlenger DNA i 5'→3'-retningen; på den ledende tråden går syntesen kontinuerlig, mens den laggende strengen syntetiseres i korte Okazaki-fragmenter som senere limes sammen av ligase. Topoisomeraser fjerner supercoil og letter 가affelens framdrift.

Replisjonsgafflene oppstår fra opprinnelsesområder og beveger seg i motsatte retninger, og danner replisjonsbobler som vokser ut til de møtes og kopierer hele kromosomet. I prokaryoter skjer dette ofte ved ett primært opprinnelsessted (oriC) og i små sirkulære kromosomer, mens eukaryoter har flere origins per kromosom og krever lisensiering av originene (ORC, MCM-kompleks) i S-fasen for å sikre riktig tidsmessig kopiering.

Betydning og utfordringer: Replisjonsgafflene er fundamentale for genomduplisering, kromosomstabilitet og reparasjon. Stress, stans eller feil ved gaffelens funksjon kan føre til DNA-skader og genomisk ustabilitet, som celler håndterer gjennom en rekke restart- og reparasjonsmekanismer.

---