rengjøringseffekten

Rengjøringseffekten er et begrep som beskriver den observerte reduksjonen av uønskede forurensninger på eller i et system som følge av en rengjøringsprosess. Den kan oppstå ved fysiske operasjoner som skrubbing og skylling, samt gjennom kjemiske eller termiske prosesser som oppløsning, emulgering og desorpsjon. Effekten varierer med type forurensning, overflateegenskaper og rengjøringsmiddel.

De viktigste mekanismene inkluderer mekanisk fjerning av smuss gjennom bevegelse og strømning, oppløsning av fett og pigmenter i løsningsmidler, samt emulgering og desorpsjon av partikler. Kjemiske reaksjoner kan gjøre forurensningen mer lettløselig eller enklere å fjerne. Temperatur, pH, konsentrasjon og kontakt- eller agitasjonstid påvirker masstransport og dermed hvor stor rengjøringseffekt som oppnås.

Rengjøringseffekten brukes i industriell og husholdningsrengjøring, ved rengjøring av medisinsk og elektronisk utstyr, og i miljøsanering. Faktorer som valg av rengjøringsmidler, kontakt- og agitasjonstider, temperatur og type forurensning avgjør hvor effektiv prosessen blir. Det er viktig å unngå skader på overflater og å minimere rester eller redeponering, samt å vurdere miljøpåvirkningen av rengjøringsmidler.