rekonstruksjonsfeilen

Rekonstruksjonsfeilen er avviket mellom originaldataene og rekonstruksjonen av dem etter bearbeiding eller komprimering. Begrepet brukes i ulike fagfelt der data eller minner blir omgjort til en latent representasjon og deretter rekonstruert til sin opprinnelige form.

Formelt defineres feilen som e = x − x_hat, der x er originaldata og x_hat er rekonstruksjonen. Vanlige målemetoder inkluderer L2-normen (feilvektorens kvadratsum) og den avledede RMSE. For bilder brukes også PSNR og SSIM som kvalitetsindikatorer.

Bruksområder inkluderer signalbehandling og datakomprimering, hvor rekonstruksjonen vurderes i forhold til tap av informasjon, for eksempel i PCA, autoencodere eller JPEG. Innen kognitiv psykologi eller minneforskning omtales rekonstruksjonsfeil ofte som medfødte eller ervervede forvrengninger i hukommelsen ved gjenkalling.

Årsaker inkluderer begrenset modellkapasitet, støy i dataene, tapskomprimering og bias i rekonstruksjonsprosessen. Korreksjon kan oppnås ved å øke kapasitet, regularisering, bedre data, støyreduksjon eller alternative representasjoner.

Bruksstrategier inkluderer å forbedre modellen eller datagrunnlaget, justere balansen mellom kompleksitet og generalisering, eller bruke teknikker som regulering og støyreduksjon. Se også: RMSE, PSNR, autoencoder, PCA.