reduktionisme

Reduksjonisme, også skrevet reduktionisme i enkelte sammenhenger, er en filosofisk og vitenskapsteoretisk posisjon som hevder at komplekse fenomener i prinsippet kan forklares helt ved å analysere de grunnleggende komponentene og de lovene som gjelder for disse komponentene. Ordet stammer fra latin reducere, «å føre tilbake».

Det skiller mellom ontologisk reduksjonisme (alt eksisterende er sammensatt av, og kan forklares ut fra, lavere enheter), epistemologisk reduksjonisme (lavere-nivå-forklaringer er nødvendige eller mest pålitelige) og metodologisk reduksjonisme (forskning bør primært starte med eller fokusere på lavere nivåer).

Historisk har reduksjonisme formet naturvitenskapelig arbeid siden opplysningstiden og fikk kraft i kjemi, biologi og fysikk. Innen felt som nevrovitenskap og kognitiv vitenskap blir mentale tilstander ofte forsøkt forklart i termer av hjerneprosesser, mens holisme og emergentisme peker på at nye egenskaper kan oppstå på høyere nivåer som ikke er forutsigbare fra lavere nivåer alene.

Eksempler inkluderer kjemisk reduksjonisme, der molekylære interaksjoner forklarer stoffers egenskaper; biologisk reduksjonisme, der sykdom forklares ut fra gener, proteiner og metabolske baner; og psykologisk reduksjonisme, der atferd anses som resultat av nevronale prosesser.

Kritikken peker på emergens, kontekst og systemisk kompleksitet; ikke alle egenskaper lar seg redusere, og høyere nivåer kan ha forklaringskraft som ikke er lett å nedbryte. Mange forskere søker en syntese mellom reduksjonsorientert og holistisk tilnærming, avhengig av spørsmål og nivå. Se også holisme, emergentisme.