proteostatiske

Proteostase, eller proteostatis, refererer til cellenes evne til å opprettholde et balansert og funksjonelt proteom gjennom koordinasjon av proteinproduksjon, korrekt folding, transport mellom cellekompartmenter og degradering av feil eller overflødige proteiner. Målet er å sikre at proteiner oppnår riktig struktur og plassering, og at skadde eller misfoldede proteiner fjernes raskt. Proteostase påvirkes av alder, miljøstress og sykdom.

Nøkkelkomponentene i proteostasen inkluderer chaperoner som HSP70 og HSP90 samt andre små HSP-er, som bistår i riktig folding og hindrer aggregering; endoplasmatisk retikulum sitt stressrespons (UPR) som prøver å redusere belastningen ved å øke foldingskapasiteten og dempe ny proteinsyntese; ubiquitin-proteasome-systemet (UPS) for degradering av ubiquitinerte proteiner; og autophagy-lysosomveien som fjerner større proteinaggregater og skadede organeller.

Det proteostatiske nettverket reguleres av flere signalveier, inkludert varme-sjokksrespons (HSR) og UPR, som justerer produksjonen av chaperoner og enzymatisk aktivitet. Samspill mellom folding, transport og degradering er avgjørende for å opprettholde proteinkvalitet og forhindre opphopning av skadede proteiner.

Betydningen for helse og sykdom er stor. Aldring påvirker proteostasen, og redusert proteostase er koblet til nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom, samt metabolske forstyrrelser og visse kreftformer. Forskning fokuserer på å modulere proteostasen ved hjelp av legemidler eller strategier som induserer chaperoner, aktiverer proteasomet eller stimulerer autophagy for å forbedre proteinhomeostasen.