processkomplexitet

Processkompleksitet refererer til graden av intrikhet i en prosess, drevet av antall aktiviteter, beslutningspunkter, avhengigheter og variasjon i innganger og utganger. Høy processkompleksitet gjør prosessen vanskelig å dokumentere, analysere og endre.

Flere dimensjoner bidrar: antall aktiviteter, parallelle og sekvensielle flyt, antall beslutningspunkter og regler, kunde- eller systemavhengigheter, timing og kapasitetsbegrensninger, samt variasjon i input og ekstern påvirkning. Uforutsigbare unntak og behov for sanntidsinformasjon øker også kompleksiteten.

Analyse og måling: Prosessmodeller som BPMN eller flytdiagrammer brukes til å kartlegge strukturen. Måleparametere inkluderer kontrollflytkompleksitet (analog til cyclomatic i programvare), antall mulige sti, gjennomsnittlig sti-lengde, beslutningspunkter og variasjon i case-mengder. Prosessmining og ytelsesdata gir innsikt om faktiske stier og flaskehalser.

Betydning: Høy processkompleksitet kan redusere forståelighet, øke risiko for avvik og feil, komplisere styring og samsvar, og heve kostnader og tidsbruk ved endringer. Det kan også hindre standardisering og automatisering.

Håndtering: Tiltak inkluderer standardisering og modulering av prosesser, oppdeling i underprosesser, felles referansemodeller, og bruk av automatisering og arbeidsflytsystemer. Dokumentasjon, opplæring og regelmessige designgjennomganger bidrar til å kontrollere kompleksitet.

Bruksområder: Processkompleksitet er relevant i produksjon, IT- og programvareutvikling, helsesystemer, logistikk og offentlig forvaltning, der forståelse og styring av prosessforløp er nøkkelen til effektivitet og risiko-styring.