porttelefoner

Porttelefoner er faste kommunikasjonsenheter plassert ved kai eller i havneanlegg som gir direkte toveiskommunikasjon mellom skip og havnemyndigheter, havnepiloter, lastemontørers og annen maritim tjenesteyting. De tilbyr rask og pålitelig kontakt for dokking, lasting og lossehåndtering, pilotering og koordinering av beredskap. Porttelefonene er vanligvis en del av et dedikert telekommunikasjonsnettverk, som kan være basert på privat telefonbytte eller VoIP, og de kan være tilkoblet offentlige telefonsystemer eller en havnedispatch sentral. Noen systemer har nødtelefoner med direkte linje til havneledelsen eller havneadministrasjonen for rask respons.

Historisk sett ble kommunikasjonskanaler i havner dominert av radiokommunikasjon, visuelle signaler og manuelle varslingsmetoder. Innføringen av faste kaietelefoner forbedret pålitelighet og hastighet ved dokking og logistikk, spesielt i tett bemannede havner. Moderne porttelefoner kan også gi tilgang til sanntidsinformasjon om værforhold, båtløsninger og tilgjengelige kaier gjennom tilknyttede digitale tjenester.

Tilgang til porttelefoner er vanligvis begrenset til autorisert personell, som skipssbesetninger, havnepersonell og beredskapspersonell. Logger av samtaler og andre registre bidrar til ansvarlighet og hendelsesføring. Porttelefoner opererer ofte sammen med andre kommunikasjonskanaler, som maritim VHF-radio, pilotkommunikasjon og elektronisk meldingsutveksling.