populasjonsdekning

Populasjonsdekning er andelen av en målpopulasjon som er inkludert i et datasett, en undersøkelse eller et program. Begrepet er sentralt i statistikk, demografi og folkehelse og brukes for å vurdere hvor representativt innholdet er i forhold til hele populasjonen.

Innen spørreundersøkelser og folketellinger refererer dekningen til hvor stor andel av målpopulasjonen som faktisk blir kontaktet, intervjuet eller registrert, og som derfor inngår i estimatene. Dekningen påvirkes av kvaliteten på utvalgsrammen, tilgjengelighet, språk, mobilitet og deltakervillighet. Dårlig dekning gir risiko for skjevhet (bias).

For å vurdere og forbedre dekningen anvendes teknikker som vekting og poststratifisering for å justere for ufullstendig dekning, samt tilleggskilder og registreringer. I noen tilfeller brukes capture-recapture for å anslå populasjonsstørrelsen og dekningen når data er fragmenterte.

Praktiske eksempler inkluderer vaksinasjonsdekning, dekning i helsetjenester og gjennomførte folketellinger. Høy populasjonsdekning reduserer risikoen for bias og forbedrer mulighetene til å generalisere resultater, mens lav dekning kan føre til under- eller overvurdering.

Begrensninger og hensyn: dekning er ikke det samme som representativitet; selv med høy dekning kan måleresultater være unøyaktige hvis målemetodene er dårlige. Derfor bør man rapportere dekning og justere resultatene for å styrke ekstern validitet.