polynukleotidkjeden

En polynukleotidkjede er en lang, lineær polymer som består av nukleotider bundet sammen. Nukleotider er de grunnleggende byggesteinene i DNA og RNA. Hvert nukleotid består av tre komponenter: en nitrogenholdig base, en sukkerdel (deoksyribose i DNA og ribose i RNA) og en eller flere fosfatgrupper.

I en polynukleotidkjede er nukleotidene koblet sammen via fosfodiesterbindinger. Disse bindingene dannes mellom fosfatgruppen til ett nukleotid og sukkerdelen til det neste nukleotidet. Dette skaper en tilbakevendende sukker-fosfat-ryggrad som bærer de nitrogenholdige basene.

DNA-polynukleotidkjeder er vanligvis dobbelttrådede, der to kjeder vikler seg rundt hverandre i en dobbel helix-struktur. Basene på de to kjedene komplementerer hverandre, med adenin (A) som parrer seg med tymin (T) og guanin (G) som parrer seg med cytosin (C). RNA-polynukleotidkjeder er vanligvis enkelttrådede, selv om de kan folde seg tilbake på seg selv for å danne sekundære strukturer. I RNA erstatter uracil (U) tymin.

Polynukleotidkjeder er essensielle for livet. DNA lagrer den genetiske informasjonen som bestemmer egenskapene til en organisme, mens RNA spiller ulike roller i genuttrykk, inkludert messenger RNA (mRNA), transfer RNA (tRNA) og ribosomal RNA (rRNA). Rekkefølgen av basene i en polynukleotidkjede bestemmer sekvensen av aminosyrer i et protein eller funksjonen til en RNA-molekyl.