plasmamasspektrometri

Plasmamasspektrometri, ofte referert til som ICP-MS (inductively coupled plasma mass spectrometry), er en analytisk teknikk som måler elementære konsentrasjoner ved å ionisere prøver i en plasma og analysere ionene med massespektrometri. Den vanligste konfigurasjonen bruker en indusktivt koblet plasma som ionskilde; alternative varianter inkluderer glow-discharge masspektrometry (GD-MS) for faste prøver og lavtrykk-MS-systemer.

I ICP-MS blir en væskeforprøve ført inn som tåkesky i et argonbasert plasma ved svært høye temperaturer (omtrent 6000–8000 K), hvor atomene blir ionisert. Ioner føres deretter inn i et massespektrometer (for eksempel kvadrupol, time-of-flight eller magnetisk sektor) som separerer ionene etter masse-ladning-forhold. Resultatet er sensitive målinger av mange elementer samtidig, ofte med isotopspecifikke analyser. Det kan oppnås svært lave deteksjonsgrenser og et bredt dynamisk område.

Interferenser kan oppstå som isobariske overlappinger eller polyatomiske ioner fra plasmen. Dette håndteres ofte med kolisjon-/reaksjonsceller og interne standarder for å korrigere for matriseffekter og tilnærmet konstant respons.

Prøveprekursorer varierer: ICP-MS krever vanligvis flytende prøver etter passende behandling, mens GD-MS gir direkte analyse av faste prøver med minimal prep. LA-ICP-MS muliggjør kartlegging og lokaliserte målinger ved laserablasjon.

Anvendelser inkluderer miljøovervåkning, geokjemi, biomedisinske og næringsmiddelområder, materialvitenskap og isotopstudier. Fordeler inkluderer bredt spektrum, høy følsomhet og multielementanalyse; begrensninger omfatter kostnad, behov for kalibrering og håndtering av intervenieproblemer.