plantefysiologisk

Plantefysiologi er en gren av botanikken som studerer funksjonene og de fysiologiske prosessene i planter. Faget undersøker hvordan planter omdanner energi, tar opp vann og næringsstoffer, kommuniserer internt og responderer på omgivelsene. Ordet plantefysiologisk brukes som adjektiv for å beskrive forhold, mekanismer eller prosesser som gjelder plantefunksjon.

Sentrale prosesser inkluderer fotosyntese, respirasjon, transpirasjon og vann- og næringsopptak. Transport av vann og næringsstoffer gjennom xylem og floem, vekst og utvikling, samt regulering av disse prosessene gjennom plantehormoner og signalveier, står sentralt. Forskning innen plantefysiologi omfatter lysreaksjoner, karbonmetabolisme og energihusholdning, samt celle- og vevsspesifikke prosesser.

Metoder i feltet kombinerer målinger av gassutveksling og klorofyllfluorescens, isotopmerking av fotosyntese og metabolisme, og molekylær og cellulær analyse, i tillegg til bilde- og mikroskopiteknikker for å studere vev og celler. Modellorganismer som Arabidopsis thaliana og ulike plantearter brukes for å undersøke stressrespons og tilpasning.

Historisk sett bidro Julius Sachs og andre tidlige forskere til å etablere systematisk eksperimentell plantefysiologi som et moderne fagfelt. I dag har plantefysiologien betydning for jord- og matvaresikkerhet gjennom å forbedre avlingseffektivitet, vann- og næringsopptak og klimatilpasning i jordbruk og skogbruk.