personopplysningslovgivning

Personopplysningslovgivning er lovverk som styrer innsamling, lagring og bruk av personopplysninger. I Norge og innenfor EØS utgjør GDPR-rammeverket kjernen for behandling av personopplysninger, mens Norge implementerer dette gjennom personopplysningsloven av 2018 og tilhørende forskrifter. Datatilsynet, den norske tilsynsmyndigheten, håndhever reglene, gir veiledning og kan ilegge sanksjoner ved brudd.

Viktige prinsipper og rettigheter i personopplysningslovgivningen inkluderer at behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag (for eksempel samtykke, kontrakt, juridisk forpliktelse, vitale interesser, offentlig oppgave eller berettiget interesse), og må være lovlig, rettferdig og transparant. Behandlingen skal være formålsbegrenset og dataminimert. Data subjects rettigheter omfatter innsyn, retting, sletting, begrensing av behandling, dataportabilitet, rett til å protestere og rett til ikke å være gjenstand for automatiserte avgjørelser eller profilering. Sikkerhet, dokumentasjon og vurdering av personvernkonsekvenser er sentrale krav, og det kan være krav om varslingsplikt ved brudd på personopplysninger innen korte frister til Datatilsynet og berørte individer.

Omfang og gjennomføring innebærer at overføring av personopplysninger til tredje land må skje med tilstrekkelige beskyttelsestiltak eller etter passende rammer. Loven omfatter også regler for sensitive personopplysninger og sektorspesifikke krav i helse, arbeid og andre områder. For å sikre etterlevelse kan virksomheter utpeke et personvernombud, føre registre over behandlingsaktiviteter og gjennomføre opplæring og sikkerhetstiltak. Brudd i regelverket kan medføre administrative sanksjoner og erfaringsbasert behov for revisjon av praksis.