overflateplattformer

Overflateplattformer er plattformanlegg som ligger på samme nivå som jorden langs jernbane- og kollektivlinjer. De står direkte i terrenget og gir direkte tilgang fra gatenivå til toget. Plattformer av denne typen kan være sideplattformer langs ett spor eller øyplattform mellom to spor, og de skiller seg fra underjordiske eller höydedragplattformer.

Overflateplattformer bygges vanligvis i betong eller armert betong, og har kantstein og tilgjengelige arealer for passasjerer. De er ofte delvis dekket av tak eller takoverbygg, og har belysning, skilting og informasjonsutstyr. For boardinghøyden til ulike togtyper må plattformene tilpasses, og universell utforming krever ofte ramper, trapper og i noen tilfeller heiser.

Fordelene med overflateplattformer er lavere byggekostnader og enklere tilkomst fra gaten, noe som gjør dem vanlige i regional- og forstadsbaner samt i enkelte trikke- eller bussystemer. Ulempene inkluderer eksponering for vær og vind, større arealkrav og behov for effektive sikkerhetstiltak for å hindre utilsiktet kryssing av sporene. I tettbygde områder må løsninger ofte kombineres med gjerder, undergang eller sikre krysninger for å ivareta trafikkflyt og trygghet.

Tilgjengelighet og sikkerhet vektlegges gjennom sklisikre belegningsmaterialer, kantlister ved spor og tydelig varsling for synshemmede. Overflateplattformer utgjør en vanlig løsning der rask, kostnadseffektiv bygging og god integrasjon med byrom er ønsket.