opsjonspremier

Opsjonspremier er prisen som betales for å kjøpe en opsjon, en finanskontrakt som gir rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge et underliggende aktivum til en forhåndsbestemt pris innen en bestemt tidsramme. Premien blir betalt av kjøperen til selgeren når opsjonen inngås og representerer kostnaden ved å få denne retten.

Det finnes to hovedtyper opsjoner: kjøpsopsjon (call) og salgsopsjon (put). En call gir rett til å kjøpe underliggende verdipapir til strike-prisen, mens en put gir rett til å selge til strike-prisen. Premien er i praksis kostnaden ved å få retten; den betales uavhengig av om opsjonen senere benyttes. Ved utløp som ikke er i penger, blir premien tapt for kjøperen og inntekt for selgeren.

Verdien av en opsjon består av intrinsisk verdi og tidsverdi. Intrinsisk verdi for en call er maks(S − K, 0); for en put maks(K − S, 0), der S er nåværende underliggende pris og K er strike. Tidsverdi reflekterer sannsynligheten for prisbevegelser fram til utløp og påvirkes av tid til utløp, volatilitet, rente og utbytte som forventes å bli utbetalt.

Prispåvirkende faktorer inkluderer underliggende pris, strike, tid til utløp, volatilitet (både historisk og implisitt), risikofri rente og ventet utbytte. Økende volatilitet og lengre tid til utløp øker premien; tiden som går mot utløp reduserer den (time decay).

Prismodeller slik som Black-Scholes (for europeiske opsjoner) eller binomialmodeller brukes i prisfastsettelse, mens faktiske priser i markedet bestemmes av tilbud og etterspørsel. Vanlige standardkontrakter representerer ofte et bestemt antall underliggende enheter (for eksempel 100 aksjer per opsjon). Opsjoner brukes til spekulasjon, hedging og inntektsgenerering, og risikoen for kjøper er begrenset til premiumen, mens selgerens potensielle risiko kan være betydelig hvis opsjonen går i penger.