oppmerksomhets

Oppmerksomhet er en kognitiv prosess der utvalgt perseptuell informasjon prioriteres for videre behandling, mens andre inntrykk filtreres bort. Den har begrenset kapasitet og kan mobiliseres bevisst (top-down eller endogen oppmerksomhet) eller fanges av saliene stimuli (bottom-up eller eksogen oppmerksomhet). I norsk brukes oppmerksomhets- i sammensatte ord som oppmerksomhetsnivå og oppmerksomhetsforstyrrelse for å markere tilhørighet til området. Begrepet er sentralt i psykologi, kognitiv vitenskap og pedagogikk.

Typer og prosesser: Vedvarende oppmerksomhet refererer til evnen til å opprettholde fokus over tid; selektiv oppmerksomhet innebærer å prioritere et bestemt innhold og blokkere distraksjoner; delt oppmerksomhet (multitasking) fordeler ressurser mellom oppgaver; veksling mellom oppgaver (alternating attention) beskriver evnen til å bytte fokus. Oppmerksomhet påvirkes av motivasjon, arousal, søvn og miljøet. Målinger inkluderer tester som kontinuerlig ytelses-test (CPT), Stroop- og Flanker-oppgaver, samt observasjon i realistiske situasjoner.

Neuralt grunnlag, utvikling og anvendelser: Oppmerksomhet er knyttet til fronterale og parietale nettverk, blant annet dorsal-oppmerksomhetsnettverket (for målrettet søk og koordinasjon) og ventral-oppmerksomhetsnettverket (for reorientering til saliene hendelser). Den utvikler seg gjennom barndom og kan være svekket ved tilstander som ADHD eller cerebrale skader som neglekt. Anvendelser inkluderer tilrettelegging i undervisning, utforming av grensesnitt og arbeidsmiljøer, samt sikkerhetskritiske oppgaver som krever høy oppmerksomhet. Se også oppmerksomhet, oppmerksomhetsstyring og arbeidsminne.