operasjonssystemer

Et operasjonssystem er systemprogramvare som styrer maskinvaren og koordinerer kjøring av applikasjoner. Det gir tjenester som prosessstyring, minnehåndtering, filsystemer og inn- og utdata, og fungerer som grensesnitt mellom brukeren og maskinvaren.

Hovedkomponentene inkluderer kjernen (kernel), systembiblioteker og brukergrensesnitt. Kjernen håndterer prosesser, minne, enheter og filsystemer, mens systembiblioteker tilbyr funksjoner som applikasjoner kan bruke gjennom API-er. Brukergrensesnittet kan være grafisk eller tekstbasert.

Viktige funksjoner inkluderer prosesshåndtering, minnehåndtering med virtuelt minne, filsystemer, inn-/utdatahåndtering, sikkerhet og tilgangskontroll, nettverk og lagring. OS-et gir også abstraksjoner for enheter via drivere og støtter samtidighet og sanntidskrav.

Arkitektur og typer: operativsystemer varierer i arkitektur, som monolittisk kjerne, mikrokjerne og hybride tilnærminger. Noen systemer er sanntidsorienterte (RTOS). Moderne OS dekker desktop-, mobil- og innebygde plattformer. Eksempler er Windows, macOS, Linux og ulike Linux-distribusjoner, Android og iOS, samt spesialiserte innebygde OS.

Historie: tidlige systemer brukte batchkjøring og tidsdeling. Unix og etterfølgerne formet mange moderne OS, og åpen kildekode som Linux har hatt stor innflytelse. I dag er operativsystemer modulære og oppdateres hyppig for sikkerhet og ytelse.