offlinesynkronisering

Offlinesynkronisering er prosessen der en applikasjon lar brukere gjøre endringer i data mens enheten er frakoblet, og deretter synkronisere disse endringene med en sentral database når tilkoblingen kommer tilbake. Dette muliggjør arbeid i områder med begrenset eller ustabilt nettverk og er vanlig i mobile apper og i offline‑første designmønstre.

Typisk arkitektur består av en lokal datalagring (for eksempel SQLite eller IndexedDB), en endringslogg som registrerer hva som er endret, og en synkroniseringsmotor som håndterer push og pull av endringer, konflikthåndtering og sikkerhet. Under synkronisering kan endringer deltases (delta-synkronisering) i stedet for å sende hele poster, og konfliktløsning kan være automatisert eller kreve brukerinvolvering.

Konsistens mellom klient og server oppnås ofte gjennom toveis eller multi-master-synkronisering. Konflikter oppstår når samme data endres på flere steder; vanlige strategier inkluderer siste skrivemåte, sammenslåing av endringer, eller bruk av CRDT-er og Operational Transformation som gir mer intelligens i fletteprosessen.

Metadata som tidsstempel, versjon og tombstones (slettede objekter markert for bevaring) hjelper korrekt sammensetting og migrering ved oppdateringer. Sikkerhet og personvern står også sentralt: data skal krypteres i hvile og i transitt, og autentisering/autorisasjon må ivareta tilgjengelighet og konfidensialitet.

Eksempler på bruksområder inkluderer mobilapper som fungerer uten nett, feltarbeid og offline‑støtte i PWAs. Vanlige verktøy og plattformer inkluderer PouchDB/CouchDB, SQLite og andre offline‑databaser samt rammeverk som støtter offline‑synkronisering.