nøkkelbeskyttelse

Nøkkelbeskyttelse er praksisen med å beskytte kryptografiske nøkler mot tap, tyveri og misbruk gjennom hele nøklens livsløp. Nøkler er kritiske for kryptering, signering og autentisering, og lekkasje eller kompromittering av nøkler kan medføre alvorlige sikkerhets-, personvern- og driftskonsekvenser. God nøkkelbeskyttelse er derfor et sentralt sikkerhetsområde.

Nøklens livsløp omfatter generering, lagring, bruk, rotasjon og ødeleggelse. Generering bør være entydig og sikker; nøkler lagres ofte kryptert og med tilgang beskyttet av en nøkkelhåndteringsinfrastruktur. Bruk begrenses og overvåkes gjennom tilgangsstyring, autentisering og detaljerte logger. Regelmessig rotasjon av nøkler reduserer risiko ved kompromittering.

Praktiske metoder inkluderer maskinvarebaserte sikkerhetselementer som HSM-er, TPM-er og sikre elementer i mobile enheter, som gir tamper-resistent beskyttelse av hemmelige nøkler. Nøkkelomslag og kryptering av nøkkellageret er også vanlige teknikker, ofte kombinert med sikre lagringsmekanismer og sikre nøkkelavhendinger.

Organisatoriske tiltak innebærer tilgangskontroll, flerfaktorautentisering og minste privilegium, samt kontinuerlig logging og revisjon av nøkkeloperasjoner. Sikkerhetskopier av nøkler bør være kryptert og beskyttet, med planer for pålitelig gjenoppretting. Nøkkelstyring bør følge standarder og rammeverk som ISO/IEC 27001, NIST SP 800-57, PKCS#11 og KMIP; i enkelte sektorer kan krav til FIPS 140-2/140-3 gjelde.

Trusler inkluderer lekkasje, kompromittering under bruk, utilstrekkelig rotasjon og utilstrekkelig tilgangskontroll. En helhetlig tilnærming som kombinerer tekniske og organisatoriske tiltak er nødvendig for å redusere risiko.