neurotieteen

Neurotieteen, eller nevrovitenskap, er den vitenskapelige studien av nervesystemet. Den omfatter hjernen, ryggmargen og det perifere nervesystemet, samt hvordan nevral aktivitet gir opphav til persepsjon, kognisjon, følelser og atferd. Faget undersøker også sykdommer og skader i nervesystemet og hvordan disse kan forebygges og behandles. Nevrovitenskapen er tverrfaglig og trekker på biologi, psykologi, medisin, matematikk og informatikk.

Historisk har Camillo Golgi og Santiago Ramón y Cajal bidratt til å kartlegge nevroners cellebaserte struktur og forbindelser. Gjennom 1900-tallet ble fremskritt innen elektrofysiologi, histologi og senere billedteknikker og molekylærbiologi sentrale for feltets utvikling. Mot slutten av 1900- og tidlig i 2000-tallet vokste kognitiv nevrovitenskap, og avanserte bildestudier førte til en mer integrert tilnærming.

Metoder inkluderer elektrofysiologi, nevrobilde (fMRI, PET, EEG, MEG), histologi, optogenetikk, patch-clamp og beregningsbasert analyse. Underfeltene omfatter celle- og molekylær nevrovitenskap, system- og kognitiv nevrovitenskap, atferdsnevrovitenskap, klinisk nevrovitenskap, nevrofarmakologi og nevroinformasjon. Faget er sterkt tverrfaglig og involverer samarbeid med psykologi, informatikk, ingeniørfag og matematikk.

Anvendelser inkluderer diagnostikk og behandling av nevrologiske og psykiatriske tilstander, nevrorehabilitering og innsikt i utdanning og mental helse. Forskningen inspirerer også utvikling av kunstig intelligens og nevrobaserte teknologier.

Utdanning i nevrovitenskap omfatter bachelor-, master- og doktorgradsprogrammer med laboratoriepraksis. Karriereveier finnes i akademia, helsevesen og industri. Etiske hensyn omfatter dyreforsøk, beskyttelse av menneskelige forsøkspersoner og personvern i hjernedata.