nettoinntekten

Nettoinntekt er inntekten som er igjen etter at skatt og andre obligatoriske fradrag er trukket fra bruttoinntekten. Begrepet brukes ofte om personlig inntekt, men kan også forekomme i regnskaps- og bedriftsøkonomi for å beskrive resultat etter visse fradrag. I dagligtalen refererer nettoinntekt gjerne til take-home pay, altså det beløpet som utbetales til en arbeidstaker etter skatt.

Beregningsgrunnlag og fradrag varierer mellom land og skattemyndigheter. Generelt starter man med bruttoinntekt og trekker skatt (inntektsskatt), trygdeavgift og andre obligatoriske avdrag. I Norge inkluderer beregningen også fradrag som minstefradrag, personfradrag og eventuelle kredittordninger, samt pensjonsinnbetalinger og andre obligatoriske trekk som arbeidsgiver utfører. Den endelige summen er den disponible inntekten som kan brukes til forbruk og sparing.

Bruken av nettoinntekt er viktig for budsjettering, kjøpekraft og økonomisk planlegging. Den påvirker personlig kredittverdighet og muligheten til å kvalifisere for finansiering eller støtteordninger. For arbeidstakere er nettoinntekt ofte det tallet som står som utbetalt lønn på lønnsslippen etter alle fradrag, mens bruttoinntekten viser den totale avtalte lønnsforpliktelsen.

Viktige nyanser er kontekst og språkbruk. I privatøkonomi refererer nettoinntekt vanligvis til det som er igjen etter skatt og sosiale avgifter, mens økonomi- og regnskapskompetanse kan bruke begrepet i bredere betydninger, inkludert nettoresultat etter driftskostnader og finansposter i et selskap.