motstandsnoder

Motstandsnoder er en norsk betegnelse som ofte brukes i elektroteknikk for å referere til nodene i et motstandsnettverk, altså de punktene der motstander og andre kretselementer møtes. Begrepet er ikke en internasjonalt standardisert term; i mange engelskspråklige kilder omtales slike punkter vanligvis som noder i et resistivt nettverk. I praksis beskriver motstandsnoder spenningen ved hvert knutepunkt i nettverket når referansenivået er fastsatt.

I analyse av elektriske kretser spiller motstandsnoder en sentral rolle fordi spenningene ved nodene bestemmes av Ohms lov og Kirchhoffs lover. Ved å tilordne hver node en spenning i forhold til en referansespenningsnivå, kan man bruke nodalanalyse for å beregne strømmer og spenninger gjennom hele nettverket. Dette forenkler ofte problemstillingen sammenliknet med andre metoder som kalles kretser ved hjelp av mekaniske eller fysiske koblingsregler.

Et enkelt eksempel: En kilde Vs er koblet til node A, en resistor R1 fra node A til jord, og en resistor R2 mellom node A og en annen node B som er koblet til jord gjennom R3. Node A har fast spenning Vs på grunn av kilden, mens node B må bestemmes. Ved nodalanalyse gir KCL ved node B: V_B/R3 + (V_B - V_A)/R2 = 0, som gir V_B = V_A * R3/(R2+R3).

Anvendelser inkluderer undervisning i nettverksteknikk, beregning av spenninger i komplekse motstandsnettverk og nettverkssynthese. Se også Kirchhoffs lover, nodalanalyse og resistor-nettverk. Merk at termen motstandsnoder primært forekommer i norske tekster og ikke alltid som en universell fagterminologi.