minsteinntektsnivå

minsteinntektsnivå er et begrep som brukes for å beskrive inntektsnivået som anses som det minste nødvendig for å dekke grunnleggende behov i et hushold. Begrepet brukes i forskning og politikkutforming for å identifisere husholdninger med lav inntekt og for å vurdere behovet for økonomiske ytelser og tiltak.

Det kan operasjonaliseres på ulike måter. Ofte er minsteinntektsnivået definert som en relativ terskel, for eksempel en viss prosentandel av medianinntekten etter skatt og overføringer, og justert for familiestørrelse gjennom equivalisering. I praksis brukes ofte en kombinasjon av fast beløp og justeringer for livsoppholdskostnader. Relative mål som dette gjør det mulig å sammenligne fattigdomsrisiko over tid og mellom grupper.

Bruksområder og betydning: minsteinntektsnivå brukes blant annet til å måle nivået av lavinntekt i befolkningen, vurdere omfanget av fattigdom, og avgjøre hvem som har rett til visse sosiale ytelser eller støttetiltak. Det ligger til grunn for politiske beslutninger knyttet til inntektssikkerhet, sosialhjelp og annet offentlig støtte.

I Norge er begrepet vanlig i statistiske analyser av fattigdom og lavinntekt, ofte i tilknytning til data fra Statistisk sentralbyrå og andre offentlige etater. Det bør ikke forveksles med minstelønn eller garantiinntekt, som er separate politiske ordninger.