meristeemien

Meristeemene er vev i planter som består av undifferensierte celler med vedvarende evne til å dele seg og differensiere til ulike celletyper. Denne egenskapen gjør at planten kan vokse og utvikle seg gjennom hele livet.

De viktigste meristemgruppene er apikale meristemer og laterale meristemer. Apikale meristemer ligger i tipsene av skudd og røtter og gir lengdevekst (primær vekst). Inne i apikalmeristemene utvikles tre hovedgrupper av primære meristemer: protoderm som gir epidermis, ground meristem som gir grunnvev (parenkym), og procambium som gir det primitive vaskulære vev (xylem og phloem).

Lateral meristemer gir tykkelsesvekst gjennom kambium. De to viktigste typene er vaskulært kambium, som danner sekundært xylem og sekundært phloem, og korkkambium (phellogen), som danner kork og periderme. Sekundær vekst ses ofte i treverk og bark hos mange dikotyledoner og gymnospermer; mange monocotyledoner mangler eller har begrenset sekundær vekst fordi de mangler et aktivt vaskulært kambium.

Meristemer styres av hormoner og genetiske nettverk som opprettholder en cellestamme i meristemet samtidig som celler differensierer når de flyttes bort fra stamsonens sentrum. Meristemene er sentrale for vekst, formering og reparasjon av vev, og de utgjør kjernen i plantens evne til å danne organer som blader, blomster og røtter.