menneskeavlinger

Menneskeavlinger er et begrep som i norsk offentlig samtale og i skjønnlitterære framstillinger brukes for å beskrive ideer om å selektere og videreføre menneskelige trekk gjennom avl eller genetisk påvirkning. Ordet er en sammensetning av menneske og avlinger, der avlinger brukes i overført betydning som produksjon eller avl av egenskaper hos kommende generasjoner. Det er ikke en etablert fagterm i biologi eller medisin, og forekommer primært i dystopisk litteratur, populærkultur og kritisk diskusjon om bioteknologi.

Etisk og historisk kontekst: Konseptet står nært ved eugenikk og brukes ofte som tankeeksperiment eller advarsel mot teknologier som kan styre menneskelige trekk. Bruken av begrepet framhever risikoer ved misbruk, redusert mangfold og potensielt forsterket sosial ulikhet.

Lovverk og rettigheter: Praksis som søker å produsere eller kommersielt utnytte menneskelige trekk er bredt fordømt og streng regulert i mange land. Debatten fokuserer på samtykke, beskyttelse av sårbare grupper, og behovet for robuste regler for genredigering, rekombinasjon og reproduksjonsteknologi.

Relaterte begreper: Eugenikk, genetisk redigering (for eksempel CRISPR), preimplantatorisk diagnose (PGD) og bioetikk brukes ofte i sammenligning med eller diskusjon av menneskeavlinger.

Notat: Begrepet brukes hovedsakelig metaforisk og i diskusjoner om mulige fremtidige scenarier; i faglige tekster foretrekkes mer presise begreper som genetisk utvalg og etiske rammer.