mellomlagringslagene

mellomlagringslagene refererer til de lagene av datahåndtering som finnes mellom primærminne (RAM) og permanente lagringsenheter som harddisker eller solid state-lagre. Disse lagene fungerer som en brygge som gjør styring av datatilgang, plassering og hastighet mulig. Hovedkategoriene inkluderer hurtigbuffer (buffer), mellomlager (cache), og utvidet mellomlagring som pst poprawic.

I de fleste operativsystemers I/O-stakk er mellomlagringslagene ansvarlig for å holde data midlertidig mens de flyttes mellom prosessorens minne og lagringsmedia. Hurtigbuffer gir rask tilgang til nylig brukte data, mens hurtigområdet (cache) i høyere nivåer reduserer antall direkte tilgangsoperasjoner til underliggende media. Swap‑filer eller -områder fungerer som en oversentral til både fysisk minne og underliggende lagring, og lar systemet frigjøre minner ved å flytte mindre aktive data til harddisk.

Konsepter og valg av mellomlagring kan ha stor innvirkning på ytelse og energieffektivitet. Algoritmer som LRU (Least Recently Used) eller LFU (Least Frequently Used) styrer hvilken data som beholdes i hurtigbuffer. Moderne lagringsenheter bruker ofte DRAM, NAND, og andre former for non‑volatile memory for å utnytte stordisipliners krav. Korrekt arkitektur og vedlikehold av mellomlagringslagene er avgjørende for å oppnå både lav latens og høy gjennomstrømning i datasystemer der behovet for rask datahåndtering er sentralt.