markedsavgrensningen

Markedsavgrensningen er prosessen der man definerer den relevante markeden for en bestemt vare eller tjeneste innenfor et gitt geografisk område. Denne definisjonen er grunnleggende i konkurranse- og reguleringsvurderinger, fordi den bestemmer hvor mye konkurranse som finnes og hvor stor markedsmakt en aktør kan ha. En vanlig oppdeling består av to dimensjoner: produktmarkedsdefinisjon og geografisk markedsdefinisjon.

Produktmarkedsdefinisjonen vurderer substituerbarhet mellom produkter eller tjenester, mens geografisk markedsdefinisjon vurderer hvor langt kundene vil søke substitutter eller hvor effektene av prisendringer er relevante i et område. Metoder inkluderer det hypotetiske monopolist-testet (SSNIP-testen), analyse av pris- og mengdeelasticitet, samt vurdering av konkurrerende tilbud, handel og logistikk. Faktorer som bruk, kvalitet, teknologisk utvikling og transportkostnader tas i betraktning. Markedsavgrensningen kan være tid-, sted- og kontekstuell avhengig og må ofte tilpasses konkrete markedsforhold.

I praksis brukes markedsdefinisjonen i konkurransevurderinger av fusjoner, oppkjøp og misbruk av dominans. I EU er markedsdefinisjonen sentral i vurderinger under konkurranselovgivningen og i veiledninger som angir kriterier for produkt- og geografisk marked samt geografisk rekkevidde. Andre jurisdiksjoner har lignende prinsipper, og offentlige myndigheter tilpasser definisjonen til sine markeder og reguleringsmål.

Utfordringer oppstår i digitale og plattformbaserte markeder, der produkter og tilbud raskt endrer seg og grensekrysser flere geografier. Markedsavgrensningen er derfor ofte dynamisk og behov for oppdatering av analyser kan være betydelig.